G17: Regien: Alfred Hitchcock, ensemble: Lambertseter-Bærum G17

Lambertseter G17-Bærum G17    3-4  (2-2)

Så var det ut på tur igjen. Våre hjemmekamper blir utsatt stadig vekk fordi naturperlen Kalvøya står under vann. På forrige bortekamp så kom vi både for tidlig til kamp, og når den først startet så var vi ikke helt med fra starten.

Hva hadde vi lært fra den gang?

For det første, så hadde Bendik kampansvaret i dag. Så forfriskende nye ideer og ord ble nok sagt før kampen. Formasjonen ble holdt til sedvanlige 4-3-3.

Vi skal ikke være så høylytte når det gjelder å klage på bane, da vi selv spiller på en myr. Men vi har i alle fall en bane med de størrelsesmålene vi vil. På en sliten kunstgressbane med fastsatte linjer, så blir det vanskelig når disse nevnte linjene er knapt større enn Vatikanstaten. Så fra 11er til 9er bane «it is».

 

                                                                Ut fra startblokka i 100!

 

Vi er veldig gode i starten og henger helt klart med. Ballen fordeles med en presisjon ikke sett siden Real Madrid-Juventus. Gledelig er det også at vi får tidlig betalt for vårt initiativ. På en dødball slår evighetsmaskinen Henrik SA den inn med en fin bue. Som en deilig satt curlingsten som lurer seg forbi guarden på 12-foten. Ballen treffer til slutt en av hjemmelagets spillere og går i mål. 1-0 til oss.

På rad og rekke

Vi fortsetter å presse dem og får et straffespark når Kristoff blir felt. Sjefen sjøl- Adham Rana går frem og setter den rolig i venstre hjørne. I en kommentar til media etter kampen så sa han selv at straffen var dårlig, men det får bli en annen sak. 0-2 favør de Gule, og det tidlig ut i kampen.

Det er ingen tvil om at vi har fått kampen i det bildet vi ønsker. Lambertseter blir løpende litt i mellom, og vi kan ta det rolig ettersom vi leder 0-2. Dessverre så dabber vi litt av og slipper dem inn i kampen. Lambertseter får en rekke frispark og vi blir presset mer og mer bakover. Vi står lenge imot, men til slutt så må vi kapitulere på en corner og 1-2 er et faktum

Da er det match igjen. Bendik oppmuntrer fra sidelinja og vi er tross alt fortsatt fortjent i ledelsen.

De som kjenner oss vet at vi har en alvorlig akilleshæl på defensive dødballer. Sagt på en annen måte: Vi er ikke Stoke.

Lambertseter får en ny corner og på den så blåser mannen i sort straffe. Vi er usikre på hvorfor, men etter en kjapp avstemning på benken så er det nok for hands (på 2.plass kom korrupsjon). Uansett blir det 2-2. Vi ledet komfortabelt 0-2, men plutselig er det uavgjort. Slik er fotballen, enten det er oss eller breddeguttene på det norske landslaget.

Midlertidig nede for telling (her ved Dag)

Minuttene før pause er ikke så spennende, begge lag prøver, men ingen får noen uttelling.

 

                                                             Ny Coach, nye/bedre ideer?

 

Bendik tar klare grep i pausen. Mye relatert til hvordan vi skal jobbe sammen på banen for å ta med oss alle 3 poengene hjem til Bærum.

Vi sparker i gang 2 omgang og er fast bestemt på å gjøre jobben riktig. Det bikker fram og tilbake, men ingen store sjanser de første 10-15 minuttene. Lambertseter får frispark fra ca 20 meter. Ballen blir slått inn og de får kriget inn 3-2. Vi ligger under etter å ha ledet med 2. Det er selvfølgelig veldig bittert, fordi dette er et lag vi faktisk bør slå.

Det er da godt å se at alle gutta fortsetter å krige og viser vinnervilje. Så får vi også til slutt betalt for blod, svette og tårer som vi legger ned. Det er «Tobbe» som utligner til 3-3 på merkelig vis. Jeg tror det var ment som en gjennombruddspasning i retning hurtigtoget Westrum, men den var altfor hard. Det er sol og vanskelig å se, noe som sørger for at keeper ikke ser ballen og det er igjen orden i regnskapet!

Stoltz viser vei…. og Dag er oppe igjen!

Vi tar på nytt over kampen, på samme vis som vi startet den. Det males på. Med ca 15 minutter igjen så kommer «Henke» igjennom og blir felt (hadde blitt straffe), men «Tobbe» er rett mann på rett tid og skyter ballen elegant opp i vinkelen med venstrefoten. Tobbe x2 og vi er tilbake i føringen.

Det er et godt kvarter igjen, og vi har hatt mang en slike kamper før i år. Så det er godt å se at vi blir smartere med valgene vi foretar i denne form for kampsituasjon, og da tenker jeg mest på en dose kynisme. Vi klarer å ro i land en 4-3 seier på det viset som smaker best:  fortjent og samlet som et lag!

 

Halleluja!

Vi kan spille Handel sitt «Halleluja-kor» og hadde det ikke vært så sent så kunne (burde?) vi stoppet på Tex-burger på veien hjem for å feire det som er definisjon av lagseier!

Etter å ha pratet med all media, speidere, tilskuere og dagens Coach, så er følgende adlet med kampens 3 stjerner:

*** PP! Eller PT! Eller Bob Bradley om dere vil. Vår Blaa venn og spiller som er en smule fotballinteressert, og hans kjennskap til spillet og ferdigheter får vi alle nye godt av i dag. Taktisk smart, stor fightervilje og en kriger for laget!

**  Tobias!   To mål fra sin kant. Kjapp i beina, gode bevegelser og snert i avslutningene går sitt til at han fortjener heder og ære (og en tex-burger)

*SA.   Som alltid: Overalt på banen, positiv, sterk i duellene og selve motoren i laget. Nå venter vi spent på om du melder deg på Iron Man!