G17: Noen ganger er fotball IKKE allright

Bærum SK- Oppsal IF 2-3 (1-2)

I dag fritt etter visesanger Odd Børretzen

Jeg vil si noe om mitt forhold til fotball.
Jeg hater fotball!
Ikke hele tiden, naturligvis.

Ikke i kamper der vi får som fortjent naturligvis. Ikke når vi vinner flere kamper på rad. Der vi skårer først. I kamper der vi treffer mål, og ikke utenfor.

Men i dag var fotball kjipt. Vi spilte som United og Liverpool i innledningen. Alt var «gæli». Ballen var lett, taklingene uteble, vi sover i starten og som en konsekvens av det blir resten av kampen en oppoverbakke a la de verste fjelletappene i Le Tour de France.

Oppsal fikk en start på kampen som gjør at de kan fly på himmelen som hvitt papir, eller flyte stille på Kadda sitt blanke vann der de likner badedyr av plastikk, som en naturlig del av sommerens bilde og vi Gule tenker «jaja, 0-2 under etter 7 minutter er for jævlig«

Heldigvis tar vi tak i kampen slik en måke har fått tak på et fiskehode, en tarm eller noe annet svineri. Vi blir gradvis bedre enn bortelaget, og resultatet blir at vi på vår tredje sjanse med Alf Haslum reduserer til 1-2.

Etter en svak åpning, så er det fortjent at vi kommer inn i kampen fordi vi aldri surmula eller ga opp! Så god innstilling ble belønna der og da. Skulle vi få mer i «lønn»?

Det skapes nok. Dessverre er ballen like langt unna nettmaskene for andre gang som en løsning på Brexit, vaksine for Covid-19 og United er på seriegull- på en og samme gang.

Skorpe på leverposteien- Sånn er livet. – Og sånn er dagens 2.omgang

Vi la en plan i pausen. Mer ballinnehav og bruk av det midtre leddet. God plan i teorien, men det var også «Good Friday»-avtalen og rammeverket for «Affordable Care Act». Allikevel så renner det med tiden ut i sanden.




Jeg har sett hva som skjer nå utover 2.omgang på Dana Cup. Jeg har sett det mange ganger, men også i sluttspillet på Dana Cup.
Det ene laget vil spille fotball, det andre vil forsvare en ledelse. Med alle midler. Vi blir to fotballer fattigere når de unødvendig blir blåst på havet, og ender med at to måker forsøker å voldta ballen som om det skulle være en plastkanne.

I tråd med at vi mister nevnte fotballer, så mister vi også trua. Det blir halvveis. Ingen ting å utsette på innsats, men vi takler ikke helt mentalt å ligge under. Troen på egne ferdigheter gjenspeiles av at vi ligger under.

Det er ikke så moro med fotball nå! Ikke fordi vi ligger under, ikke fordi vi har en dårlig kamp til oss å være. Men fordi fotball innbyr til drøying, syting og munnbruk. Våre gutter holder seg innenfor, men gjestene får den i sitt ønska spor. Da sier vi ja takk etter invitasjon.
Så ballen forsvinner som Amelia Earheart, fokus blir på dommer og det sytes fra de de hvite som om de skulle hatt 24/7 tilgang til president Trump sin Twitter. Alt er galt, med alle avgjørelser.

Så skårer jaggu med Oppsal og! Nå blir det besøk i den mentale kjelleren.

Det er ca 30 minutter igjen, og skal være glade for stor innbytterbenk. Pisani har blitt takla. Vi har noen tv-bilder av taklinga på Pisani her:

Flere med krefter kommer inn. Spesielt Leon E tar tak og løper fandenivoldsk. Slik skaper energi, som sprer seg i laget.

Vi har krefter til en siste sluttspurt!

I det 92 minutt så får vi straffe og Thomas Ulfsrud setter den i mål. Det er 2-3, og vi hører dommeren har lagt til 4 minutter. Så det er «hope in a hanging snore»

Mer enn vi skulle ane. For vi er rett i angrep igjen og er alene med keeper. Dessverre går skuddet utenfor. 1 minutt igjen.

Så på neste ballveksling så blir vi felt. Frispark fra 18 meter. Forsvarsjef Herman lader…skuddet går over mur og det er åpent i hjørnet der. Kan det skje? Såååååååå vidt ikke…ballen er noen centimetere over tverrliggeren og klokkeviseren er 4 min på overtid.

Så sesongens første tap er et faktum! Gutta er forbanna. Mest fordi de føler det urettferdig. Selv om Oppsal var best i starten, så får de like godt betalt for sin start som om de skulle jobbet i Statsbygg på lederlønn.

Vi derimot er arme polske jordbærplukkere og må kontakte NAV, advokat og presse for å få riktig lønning ut i fra sjanser. Sånn føler gutta det etter kampen.

All is NOT lost

Gutta har snakka om seriegull. Det kan skje om vi vinner de to siste. Vi har i alle fall mye å spille om ennå, og jeg gjentar det jeg sa etter kamp:

«Bruk denne surhetsfølelsen som motivasjon de to neste ukene»

Jeg mener – livet- det er så svært – og langt!
Men jeg tenkte – jeg tenkte at –
Jeg kunne kanskje sammenligne livet med å være i båt –
Om sommeren. Jeg har absolutt ikke greie på det, for jeg er
aldri vært i båt om sommeren –


Men det ser forferdelig ubehagelig ut. Og sånn er livet også – og fotball –

Skorpe på leverposteien, oppkastsyke og urettferdige utfall av kamper.

Hvorfor holder vi på med det da?

JO FORDI DET ALLTID KOMMER EN MULIGHET FOR REVANSJE!