G17: Høyt oppe, langt nede!

Lille Tøyen- Bærum SK 4-4 (2-4)

For en kamp! Den inneholdt det meste. Fæle mål, fine mål, godt spill, noe svakere spill. Norges lengste brøytekant på bane. besøk på Oslos minste bane. En haug med tilskuere. Mest av alt: Drama fra A til Å, eller 1 til 93 minutt!

Dette er fortellingen om kampen om tabelltopp, starring Lille Tøyen og Bærum.

Vi herja i innledningen!

Du verden for en start! Gutta var som skudd ut av en kanon! Jeg har coachet i ti år og aldri sett makan. 1-0 etter 2min ved Pisani, så 2-0 etter 4 minutter ved Hurleen. Når vi har passert 10 min så skårer Ulfsrud 3-0!

Så våkner hjemmelaget og reduserer på straffe. Like etterpå (17 min) så banker Alf Haslum inn 4-1, og på sidelinja så kan vi knapt forstår hva som skjer. Målene skåres på vakkert vis og vi ligger ann til å skåre nærmere 20 mål. Slikt lukter det storseier av!

Så stopper det helt opp. Antall mål altså. Sjanser skapes, men Lille Tøyen har justert og får mer kontroll på vårt angrepsspill. Så til en avsløring om hvorfor det var så lett å skåre.

Vi spiller på kretsens nest minste bane (etter Huk). I beste fall er dette en nier-bane, og innkast er farligere enn både corner og gjengen som hang på sidelinja. Videre så kan man skyte fra midten, og med kun litt vind så er det en reell mulighet.

Lille Tøyen skårer rett etter Alf H sitt mål, og på stillingen 4-2 til oss etter 20 min, så tenkte man mer håndball enn fotball.

Så stoppet det helt opp. Kampen herfra og inn til 93 minutter var merkelig. Vi har rett nok noen sjanser, men det var nok større muligheter å vinne jackpoten på 53 trekk på Tøyen Bingo enn det vi skapte ut omgangen.

Heldigvis så slipper vi ikke inn noe mer heller, så 4-2 halvveis lar seg høre. Vi er også mange (for mange?) med 18. Iht reglene er vi innafor, men mtp spilletid så blir det lite spilletid.

Det kjempes 100 %

2.omgangen er et steg tilbake

Vi blir enige om å justere spillet i pausepreiken. Konkret betydde det å spille mer ball, skyte fra lengre avstand og være mer fysisk.

Det siste nektet dommeren oss. Kampen ble stykket opp. Enhver kontakt ble det blåst på, så man skulle tro at vi spilte basket mtp at duellspill ikke ble tillatt. Slikt skaper frustrasjon.

Gjengen fra den fancy delen av Tøyen tok mer over. De får også målet som tenner håpet for de tidlig i 2.omgang (51 min). Så nå er det GAME ON etter vår sjokkstart i 1.omgang.

Nå gjaldt det bare å vinne, alt håp om 20 mål var som i en annen tidsalder. Gutta kjemper heroisk. Det er ingenting å utsette på innsatsen! Den varmer lengst inne i hjerterota, men selve spillet får vi ikke til på en utfordrende liten kunstgressmatte.

2.omgang er på alle måter veldig annerledes enn 1.omgang. Nå er det de blå-hvite som står for de største sjansene og ballspillingen. Vi har noen sporadiske muligheter, og kunne satt en eller to. Men det kunne jaggu hjemmelaget og. Så med 10 minutter igjen så det ut som vi skulle ro seieren i land.

Lille Tøyen gir seg ikke, men vi rydder unna. De skyter, vi redder og klarerer.

8 minutter igjen. Pusten er tyngre, men gutta går i kjelleren etter krefter. Så ballen blir banket bort til bydelen ved siden av. Vi bomma så vidt på Akerselva. Leit, for den elva er så forurensa at ballen ville etset bort. Norges svar på Ganges, minus at den kun er hellig for byens «løse fugler».

På klokka står det igjen fem minutter. Lille Tøyen rykker frem på innbyttersiden av banen. Vi har kontroll, deres beste spiller er feilvendt. Så kommer det en liten knuff, han faller i bakken med skrik og skrål. Så går det et sekund-to sekund…. og der hører vi fløyta.

STRAFFE! Deres andre i kampen, og enda mer billig enn den første. Vi er i vantro over avgjørelsen. Dog har ikke kretsen råd til VAR, og vi har ikke tid eller råd til å ringe John Christian Elden.

Så da står avgjørelsen til vår skuffelse og frustrasjon.

Som blir enda mer bitter når hjemmelaget setter den i mål. 4-4 med fire minutter igjen.

Våre innbyttere er energiske og maner de 11 på banen til full innsats! Vi orker en sluttspurt og får en kontring. Keeper gjør en god redning. Corner…den går over alle og treffer et fuglerede i et tre på motsatt side.

89 minutter: Vi har ball i deres boks, men nå skal keeperen gjøre dagens redning da han «tigerspranger» seg ned til hjørnet. Sååååå nære.

Overtid. Først kommer Lille Tøyen, men vi klarerer. Så angriper vi. De klarerer til corner. Så det finnes håp. om en knapt med tid. Corneren slås… vi ligger buen ballen får. Skal vi leve i Hollywood?

I så fall er den Hollywood-drømmen tristere enn slutten på «My Girl», «The Green Mile» og «Life Is Beautiful». For vi er nære, men vi har ikke marginene på vår side.

Så det ender 4-4. Da blir det en baconpølse i stedet for Texburger på veien hjem. Jeg lever i smerte.

Fra en tidligere kamp

Hva kan vi lære av dette gutta?

Jo, jeg liker at dere er forbanna og skuffa! Det viser at dere vil noe med dette! Dere har 100 % riktig innstilling! Så…denne gang fikk vi ikke noen drømmeavslutning.

Men ta med vinnerviljen videre! Dessuten:

Hvordan vi backer hverandre og snakker i pausen er veldig bra! Dere diskuterer, folk kommer med gode innspill og dere styrer taktikken fordi dere er oppegående folk!

Kampens tre stjerner:

* * * ingen

* * Hurleen! Fytti for noen magiske 15 minutter du hadde i starten. Da var du maskin! Vakker skåring og assist.

* Hagelid og Herman. Hagelid er naturlig sjef!» Voksen fyr med fotballferdigheter! Herman er kretsens beste breddespiller. Ferdig snakka!