G15 Elite: Stort steg mot høstens kval

Bærum G15 Elite- Fornebu G15 Elite   4-0 (1-0)

Det er alltid ekstra hett når vi møter Fornebu. Lagene har mange kjente-sågar venner, det kommer flere folk på tribunen og som oftest er det mye på spill. Spesielt det sistnevnte stemte i dag. For begge lag, men aller mest for Fornebu. Norges svar på RB Leipzig. I verste fall kunne de leve med tap hvis det ikke ble for stort. Poeng, eller aller mest seier, ville føre til at de kunne kontrollere egen skjebne i veien videre mot interkrets neste år. Vi har kun et poengtap så langt, så vi var ikke avhengige av noe.

Skal ikke komme med en lang utredning om hvordan, hvis og når. For det er ikke lett å vite om man klarer kvalikken, like lite som det er lett å lese tora-rullene på gammelhebraisk. Kort forsøkt så er det å være innenfor topp 10 på snittpoeng mellom lag i tre ulike avdelinger,kun inndelt etter geografisk hensyn.

Når jeg vokste opp så sa mamma alltid » fine folk spiser sent» når middagen kom sent på bordet. Jeg har tross 20 år senere aldri helt skjønt hva hun mente (spesielt fordi hun var hjemmeværende å kunne lagd middag kl 0900 på morgen om hun så ønska).

Uansett…Kampen i dagen minte meg om dette «ordtaket». For spillere og fans er klare, men vi har ingen dommer. Ulikt Amelia Earheart så dukket dommeren opp etter hvert. Noe som i og for seg alle fall var ok, for det er varmere på «Kadda» enn i de ytre strøk av Gobiørkenen. Så jo senere avspark, jo mer svalt ble det.

 

                                                                 En hel ørken i maskineriet

 

Omsider er vi i gang. Vel, om ikke vi, så var Fornebu klare. Vi er like tafatte som lærere fra mai måned i sin lengten etter 7 ukers sommerferie. Det er lite press, svak kvalitet i pasningsspillet og generelt slapt fra våre Gule helter.

Fornebu får trille på midten og styrer tempoet på kampen. Fra min høye skråe vinkel så tenkte jeg halvveis når Fornebu får ha 80 % ball, mens vi løper i mellom…- Hvor mye vil det koste oss utover kampen?

Defensivt ligger Fornebu med fin struktur, og vi finner ikke ut av hvordan vi skal bygge opp angrep. Offensivt så byr de opp til dans, men er ikke helt «An der schönen blauen Donau Waltz» i boksen. Mer Ole Ivars og «kongen av campingplassen».

God defensiv struktur på de oransje

Dog nærmer de seg mål. Det er mer og mer Fornebu, og saken blir ikke enklere når Eliot helt unødvendig pådrar seg et korrekt idømt gult kort for å sparke bort ballen etter å ha blitt avblåst for offside.

Selv om man nå har erstatta Gule briller med Gul kikkert, så er det tydelig at Bærum trenger desperat drikkepause for halvspilt omgang i stekende sol. Heldigvis klarer vi å kjempe oss fast til pausen på stillingen 0-0, og vi kan bare anta at Coach Fred bruker ord som ikke slipper igjennom verken korrektur eller sensur!

At de har en effekt er dog hevet over enhver tvil! For vi starter oppløftende med et ok skudd noen meter over. Tegn på forbedring med en gang. Så kommer vi til en virkelig stor mulighet, godt innlegg og tverrligger-streken og ut. Den minte om Englands skåring/»skåring» mot Vest-Tyskland i 1966.

Når vi først skårer så er det i motsetning til i 66, ingen som helst tvil: En stikker, godt timet løp og Eliot gjør 1-0 og gjør på sett og vis opp for seg for et gult kort tidligere i omgangen.

Noe imot spillets gang, og samtlige 83 sjeler på tribunen er nok enige at dette er på langt nær ikke avgjort.

Folksomt på tribunen!

Dog så ble jeg spent på hvorvidt Fornebu tåler kalddusjen rett før pause. 1-0 Bærum står seg til halvtid, noe vi Gule skal være takknemlig for. Det er liten tvil om Fornebu har hatt mest ball og burde skårt både en og to mot våres kanskje ene. .

 

                                           Rett i kanvassen….1-2-3…. 10 og TKO!

 

Etter pause så står speaker/skribent og glorifisert saftblander fast i kiosken, så før køen er unnagjort så hører jeg applaus fra tribunen. Det kunne vært begge lag, for Fornebu har med seg mange støttende fans som bidro til ekstra ramme rundt kampen!

Men når porten til kiosken er i ferd med og stenges, så åpnes håpet for Bærumseier tilsvarende fordi vi øker til 2-0. Samme kar som ved første mål.

En konstant trussel: Eliot!

Om noen skulle ønske at jeg satt på Jahn Teigens «optimist», så burde de omgjøre ønske sitt til Beethovens femte! For rett etter avspark så hamres spikeren i kista når vi går opp til 3-0 ved Oskar Abusdal.

Fra nå av er det slitne kropper og hoder. Fornebu får ha mest ball, men det skapes ikke all verden. Det holder med kald brus for å roe ned nervene for å si det slik.

Vi tok mer og mer over i 2.omgang

Litt før slutt så øker Oskar Abusdal til 4-0, før Peter Pisani i sekvensen etterpå for et gult kort. For øvrig etter en meget god fordelsvurdering av dommeren. Fornebu tenker strategisk og langsiktig, altså målforskjell på tabellen. For med et mål til baklengs så vil mye forandre seg. Så når først kampen har utviklet seg som den har gjort, så lever de mye bedre med fire enn fem i sekken. Nå kan de fortsatt ha kontroll på egen skjebne….vel, i større grad i alle fall

Dommeren ble kåret til banens beste

 

                                                             Kampen oppsummert

 

Sett under ett er Fornebu bedre enn oss i alle spillets faser i 1.omgang. Sett bort fra en bit…den viktigste vil mange hevde:  Avslutninger!  De skaper en del, men har ingen som er x-faktor på topp. Derfor står 0-0 seg lenge, før vår x-faktor Eliot sender isvann nedover ryggen deres med 1-0 rett før pause.

I 2.omgang så avgjør vi tidlig med to raske skåringer, og fra da av er det autopilot der vi er gode i forsvar. Vi tar med oss tabelltopp og at vi mest sannsynlig klarer oss med et poeng på de to gjenværende kampene (kamper der vi egentlig skal ha 6 poeng).  Så vi kan nesten tillatte å mate gutta med grillmat.

Men la oss vente til etter neste helg (kamper lørdag og søndag)

https://www.fotball.no/fotballdata/lag/tabell/?fiksId=7999