G15 Elite: Sliteseier i høstens første kamp

Grorud G15 Elite-Bærum G15 Elite 0-2 (0-1)

Vårens kvalikk gikk jo greit, sett med fasit i hånd. Selv om vi startet skjevt med uavgjort i første kamp, så vant vi resten og da er det jo et enkelt regnestykke å konkludere med at vi vant.

Derimot så blir høstens kvalikk til neste års Interkrets langt tøffere. Så vi ville nødig starte med et feilskjær. Vår første motstander var Grorud, et forholdsvis ubeskrevet lag for vår del. Det eneste undertegnede visste var at det var en kebab-sjappe rett ved banen. Det jeg ikke visste før jeg kom dit sulten som Moses etter 40 år i ørken, var at de holdt sommerstengt! Nå på høsten…

Mens jeg har vandret (om ikke heden) så til nærmeste kafe, så var gutta godt i gang med oppvarmingen. En spent gjeng både på og utenfor banen. For øvrig gledelig at vi var nærmere 30 fans som støttet oppom våre for anledning SORTE helter!

Gode gamle «stein, saks og papir» Skribenten er usikker på hva kaptein Ulrik valgte.

Når kampen kom i gang, så tok vi en viss kontroll. Vi fikk ha ball, mens Grorud la seg bak og satset på overganger. Så i starten fant vi lite ut av den muren Grorud-forsvaret etablerte. Så man trengte nok kaffe eller en liten lommelerke for å holde seg våken.

Om man ikke hadde noen av de delene, så våknet nok alle da Grorud satt ballen i nettet. Dog var det offside. Så pulsen gikk fra 130 tilbake til hva enn som er normal puls. Fortsatt 0-0 og kampbildet er likt som i innledningen.

Vi skaper noen halvsjanser på ulike måter. Kant, dødball eller enkeltmannsprestasjoner. Fellesnevneren for at det ikke ble mål er at vi avsluttet med krutt som ikke har vært brukt siden slaget i Manassas.

Heldigvis så var vi ikke alene om det. For ca midtveis i omgangen så gir vi gutta fra Jan Bøhler sin favorittdel av Oslo en 100 % sjanse når vi slår en svak pasning på midten. Fra 40 meter så kommer spissen alene. 30 meter helt alene. Nå er det 20 meter og han er alene med Isak i vårt mål.  Isak kommer ut, ser spissen i øynene a la Clint Eastwood i «The Good, The Bad and the Ugly». Det skremmer vannet av spissen som avslutter rett på vår sisteskanse.

I siste halvdel så har Grorud en farlighet på corner, mens vi har et frispark som børster måkebæsjen av tverrliggeren. Det lukter uavgjort til pause når intet vil seg for noen av lagene.

Det er da Eliot viser seg frem. På corner er han størst og vi leder 1-0!  DET står seg til pause.

Påfyll av ord og frukt i pausen

 

                                           Gutta takler presset bra!

 

Vi har spilt mang en viktige kamper, og det har ikke alltid gått vår vei. Finalen i Dana Cup er siste eksempel på det. Men med slike tap kommer det lærdom, og jeg tror gutta har tatt til seg den læring slike situasjoner kan gi. Man trenger ikke Willy Railo.

For Grorud har på ingen måte gitt opp. De kjemper om hver ball. Så kampen blir fysisk og tidvis så gjør det oss ukomfortable. Dog så mister vi ikke hodet, og får ingen kort i kampen. Hjemmelaget derimot får en smak av høstens farger. Først noen gule. På dette alderstrinnet betyr det 5 minutter på sidelinja. Om ikke annet, så kan man sjekke «snap» da. Ungdommen vil jo holde «streaken» ved like.

Det ble tøft etterhvert (men ikke like ille som i Manassas)

For vår del gjaldt det å holde vinnerrekka i norsk serie intakt. Det var flere ganger den var trua i 2.omgang. Isak var god i 1.omgang og Seb som kom inn i 2.omgang ville ikke være dårlige. Så han hoppa etter Wirkola….og satt telemarksnedslag. Det å ha to gode keepere kan fort bli tungen på vektskåla utover høsten, om skader/suspensjoner skulle banke på vår dør!

For ja…spoileralert…. Vi klarer med iherdig innsats, flaks og solid forsvarsspill å holde den berømte smultringen.

Som blir til glasur og endelig en anledning for oss på tribuna å få tilbake pusten (uten å benytte oss av reseptbelagte saker). På overtid avgjøres kampen. Det er slik jeg ser det to grunner til at vi vinner

  1. Vi er mer effektive foran mål enn Grorud. Det viser sistemålet.
  2. I situasjonen som oppstår etter målet så er grunn «numero dos». Det oppstår tumulter, og Grorud har alt sett gult. Det får deres keeper nå, men han er ikke glad i den fargen. Han er muligens i slekt med Bjørnar Moxnes, for han vil og får RØDT!

Det var matchballen vi trengte på en dag der vi kunne så absolutt gått på en smell. Heldigvis er vi effektive nok offensivt, mens vi har gode keepere som gjør matchvinnende redninger når behov melder seg.

 

Ingen «flying start», men vi tar tre poeng i en tøff og jevn åpningskamp!