G15 Elite: Poengene ble igjen på Nordstrand

Nordstrand G15 Elite-Bærum G15 2-1  (1-0)

Vi har fått en drømmestart på kvalikken. I alle fall hvis man ser på poengfangsten. 2 av 2 seiere betyr full pott så langt. Dermed gikk vi for 3 til i dag.

Ingen tilskuere på Gratishaugen.

Vi kunne fått en drømmestart på kampen i dag og, men vi bommer på en sjanse som er større enn et mål. Fra 2 meter og uten keeper så setter vi den utenfor. Slikt kan skje, men sett i ettertid så ble det et omen på hva som ventet!

Vi brenner som stavkjerker a la Greven på 90-tallet, mens KFUM takker og bukker når vi klusser det til i eget forsvar. En ball som er innom alt og alle+Amelia Earheart uten at vi får til å klarere. Så da kan de ta ledelsen 1-0 og setter med det agendaen for resten av kampen.

For Nordstrand skal ha skryt for å spille fin fotball. De finner hverandre (men ikke nevnte frk. Earheart). I en periode lever vi farlig, men en god Henrik Holmen holder oss inne i kampen. Etter hvert så går vi litt lei…Det er uvant å ligge under, og gutta bidrar til å gjøre det vanskelig for seg selv med å spille for mye på tvers, og lite langs. Etter skribentens ydmyke mening så skyter vi for lite også. Det kom tidlig frem at Nordstrand sin keeper er «shaky», og det burde vi utfordre han mer på.

Tett og jevnt

Så til pause er det 1-0, men intet tog har kjørt fra perrongen.

 

Det tas grep, og det hjelper… en stund

Jeg lusker meg bort til benken. Ok, jeg er for tjukk til å luske, men jeg tar turen bortom med frukt. Så hører jeg på korrigeringene. Mer rettvendt og flere skudd er noe av det som blir nevnt (i alle fall som jeg husker nå).

Vi svarer tidlig på det i 2.omgang, men dessverre ikke uten at de blå-hvite øker ledelsen til 2-0 først på et frispark.

Herfra viser vi lagmoral og kjemper med nebb og klør oss inn i kampen igjen. Dog har vi verken nebb eller klør, så det varer ikke kampen ut.

Vi spiller vår beste periode i kampen nå. Et mønsterangrep ender med avslutning rett på keeper, før returen dundres i tverrliggeren. Heldigvis gir vi ikke opp, og på et enda penere angrep skaper vi spenning med 1-2. Jeg titter på klokka, og det er god tid. Derfor får jeg også god tro og roper ut «kebab til alle om vi vinner».

Dessverre så har ikke gutta lyst på søndagskebab. Det hele ender med lapskaus. Både i form av mat og tiltakende dårlig spill.

En mix av diverse som verken smaker eller fører til noe godt. Vi har noen halvsjanser, men det er ikke noe å si på at alle poengene ble igjen på Nordstrand denne kvelden.

Vi har snubla litt i et hinder, men som Lincoln sa «livet er et maraton, og ikke en sprint».  Ok, jeg overhørte det på Enebakk-Martn. Men det finnes læring i det.

Stå på videre gutta, vi fra sidelinja vet dere kan!