G15 Bredde: Livet er ikke som en disneyfilm

Bærum G15 Bredde- Asker G15 Bredde  5-5  (1-5)

Jeg tilhører 80-talls generasjonen, der det var lite «flower Power», men mye amerikanske filmer fulle av klisjer. Nå som jeg har bikket de tredve, så blir jeg stadig påmint om at livet ikke (kun) er en dans på roser. Dagens referat vil være av den sorten fortelling. Så la oss starte:

 

Vi har tidlig oppmøte, fordi klok av skade, så antar jeg banen ikke er gjort i stand til oss. Du verden, noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde rett. Dessverre var det inner10er her.  Flytte mål, måle provisoriske linjer og legge seg paddeflat for motstander hører med når vi spiller uten at banen i nærheten er klargjort.

Så gutta blir litt overlatt til seg selv, men de tar tak og jogger, sentrer og i det hele tatt varmer opp godt nok til kamp. Godt å se gutta begynner å vokse (mentalt).

Rett før kampen så forteller Asker oss at de slet med å stille lag, så de hentet like godt mange fra et lag høyere opp. Jeg var usikker på hvorvidt jeg skulle fortelle gutta det, men falt ned på å gjøre oss oppmerksomme på det.

 

                                                            Rumble in the jungle

 

Vi går rett ut fra start uten frykt og respekt for motstander. Tidlig i kampen burde vi tatt ledelsen, men det vil seg ikke «mellom bakkar og berg ut med havet». Asker er så absolutt med, og de tar ledelsen 1-0, som blir til 2-0 ikke så lenge etterpå.

Vi biter oss fast i kampen når vi reduserer til 1-2. Før Asker banker veldig hardt i bunn av ketsjupflaska og skårer tre ganger til på alle tenkelige og utenkelige vis før pause. 1-5. Rettferdig at de ledet, men på ingen med så stor margin. Det er som det heter i finere kretser: flatterende!. I alle fall er det fint å bruke fremmedord på mine hjemlige trakter.

 

                                            Kanaliserer min indre «Popovich»

 

Så rart det enn høres ut, så er det ikke all verdens å rette på foran 2.omgang. Gutta leverer i innsats og stort sett i valgene de foretar seg med og uten ball. Så jeg må velge motivasjonsretningen. Derav overskriften med Gregg Popovich. En baskettrener i USA (San Antonio Spurs) som har holdt på i flere tiår, med suksess!

 

Det funker så til de grader. Vi spiller omtrent som et NBA-laget. Vel, vi tok ikke ballen i hendene.

Fra første spark så ser man gutta tror og vil!  Så får vi også tidlig betalt. 2-5 som blir til 3-5.

Nå hører man at motstander blir nervøse og frustrerte. De roper «ulv ulv» og justismord på det meste de mener skjer. Hadde det vært tilfelle så er trøsten at vi hadde fanbasen full av jurister!

 

                                                          Offensiv spillestil

 

Vi er fulle av pågangsmot og legger om til særs offensive 3-5-2. Det lykkes, dog med litt flaks. Vi er nære ved å skåre selvmål, men Magnus Krane rekker å få frem en fot på pasningen tilbake til han.

Apropos go`fot. Andreas Parsa Berg tester lykken fra laaaaaangt hold. Et sted mellom 30 og 35 meter. Ballen går i fin bue og i mål! 4-5 og nå lever virkelige kampen.

Alt intensiveres. Rop, taklinger og innsats. Det er rett og slett moro å være tilstede nå!  Enda morsommere blir det når vi utligner til 5-5. Og enda er det tid igjen for å gå for seier!

Trygve Seemann-Berg har en stor mulighet, skuddet blokkeres i mølja av spillere. Asker er innom på visitas, men vi klarerer taket være heroisk innsats i returløp.

Om livet hadde vært som en Disneyfilm så ville kampens siste skuddforsøk endt med mål og stor jubel. For kvaliteten på skuddet fra Andreas er det ikke noe å si på. Fra 35 meter nok en gang så fyrer han av. Vi innbiller det er reprise på forrige skudd.

Inne eller ikke? VM 1966 om igjen

Neimen er det ikke langt unna heller. Ballen treffer tverra, så ned, og gudene vite om den er på innsiden eller utsiden av målstreken?  Det blir i alle fall ikke dømt mål. Bittert der og da.  At det ikke er linjer på Kalvøya er en ting, men vi tilgir det ikke finnes videodømming der!

Samtidig skal vi ta med oss holdningene vi viser, spillet vi presterer og lagmoralen ved å komme tilbake fra 1-5 til pause. Vi var nærmest seier, og vi vant en liten kamp når vi slår tilbake samlet slik 2.omgangen ble!

Jeg er stolt av samtlige på laget!