G03 Bredde: Ut på tur, aldri mist motet!

Vi satt oss i behagelig tid til å være en lørdag oss i bilene fra vårt kjære «Kadda» med retning mot Re. Få, om noen, visste hvor det egentlig var, men jo mer kuer vi så og en eim av ku-lort, så forsto vi i alle fall at vi måtte ha nummeret til diverse etater og redningsselskaper i bakhånd om vi skulle kjøre lengre inn i bondeland.

For det er ikke lange feilkjøringen vi gjør, en kort u-sving og tilbake så er vi i en hall som faktisk holdt lavere temperatur enn ute. Så vi velger å være opp ute, mens kampene skal spiller på god gammel 7er bane inne i «fjøset».

Ute var bedre enn inne! Her fra oppvarmingen

I første kamp så er dette såpass uvant, så vi får til lite. Det florerer av tekniske og strategiske feil, både av trener og spiller. Innsatsen er det lite å si på, men resultattavla viser til slutt 0-7.

Turen går til kiosken der medbrakt og kjøpt mat inntas. og en og annen ser med halvt øye på NM i ski (eller hva det var. Det eneste jeg fikk med meg var at Johaug ikke deltok).

Vi fikk ikke den avgjørende tåa på ballen

Før kamp nummer to, så snakket vi om å redusere feil fra kamp 1, med i tillegg å gjøre andre strategiske grep. Det blir mer primitivt, men effektiv, spill. Dessverre møter vi gruppas beste lag, og det står 0-9 når dommeren blåser av etter 20 minutter spilte.

Så hva skal vi da gjøre før siste kamp?  Gi opp, grave oss ned (selv om tælen ville bydd på en utfordring) og gråte våre bitre tårer?

PÅ INGEN MÅTE!  Det eneste som er samtaleevne før kampen er å løpe, kjempe og være smarte.

I prat før kamp 3, revansje sto på menyen (i tillegg til kjeks, pølse og medbrakt frukt)

Det løste vi på en fin måte, og selv om det ender med 13 i sekken, så fikk vi 3 mål!  Så det fantes lyspunkt, og hadde vi spilt slik hele cupen igjennom så hadde vi nok skåra enda flere!

Så nå, i oppsummerings time, hva skal man si?   Vi møter solide lag i Runar 1.lag, Re 1 (som sikkert ikke har flere spillere enn ett lag) og Nøtterøy 2.  Vi har en del å gå på, men vi må være tålmodige å bygge sten for sten.

Det er grunnlag for dette når gutta tåler en trøkk, og i siste kamp reiser seg omtrent som halvbroren til Fugl Pønix i alle fall.

Humøret er kjapt tilbake når tar en pit-stop på vei hjem på ærverdige Pizzavera Revetal og Trygve snakker om Michelinstjerner,mens andre sitter i dyp konsentrasjon på sin mobil og jeg sipper til et glass (ok, FIRE glass) cola!

Pizza er sjelden feil!

Pizzaen får ingen stjerne, men står til ok + og vi kan dra hjem etter en helg der vi fikk bank, men reiste oss og viste mental styrke på slutten!

Takk til Arne, Jon Atle og Tarald for hyggelig lag og hjelp, så satser vi på en tilsvarende cup til høsten!