G03 Bredde: Tung dag og trist avslutning!

Bærum G03 Bredde- Røa G03 Bredde  4-5  (3-2)

I skrivende stund så sitter jeg fortsatt med masse følelser. Som river og sliter. Det er lettest å la seg rive med å skylde på alt og intet. Det kan nok med rette pekes finger på dommer, men la oss holde oss for gode for det. La oss se hva vi kan gjøre bedre fremover.

For i dag var det lite som stemte. Det starter med meg selv.

Jeg legger ikke skjul på at vi har et lag med stor spredning når de gjelder ferdigheter. Samtidig er det et ufravikelig prinsipp om at alle skal delta mye i løpet av en kamp. Allikevel kan jeg være ærlig nevne det som en utfordring iht uttak og formasjon som jeg må treffe bedre på!

Feilen jeg gjør er som jeg kort nevnte etter kampen. Det ble satt opp to vidt ulike lag i de to omgangene. Der burde jeg vektet litt mer. Min feil og jeg skal lære av det.

Engasjert, men dårlige taktiske valg i dag av trener Massimo (for evt hårsåre lesere, det er treneren selv som skriver dette)

Det kan virke som jeg skriver en lang og trist epilog, men det var momenter med godt spill. La oss starte rett før kampen, så tar jeg med deg kjære leser igjennom dagens begivenheter:

 

                                                     Mangel på japanske normer

 

Med det mener jeg kort og greit at jeg slutter ikke å bli overrasket over hvor kort tid før kampene dommerne kommer. Det skaper usikkerhet hos lagene. Hadde det vært Japan så hadde man vært uglesett, mens her på bjerget så er det lov for bankfolk å gå i shorts, og det er lov å «komme et kommunalt kvarter for sent» på jobb/kamp.  Fysj og fy….hvor er Lady Thatcher når vi trenger henne?

Etter hvert så sparkes kampen i gang og vi er det førende laget. Det som mangler er å sette ballen i mål. Riktignok skjer det etter hvert, men vi burde vært mer effektive. 1-0 er ved Adrian. Som blir til 2-0 ved Abdi om jeg husker rett.

Tette dueller…

…som blir belønnet med lovtolkning strengre enn Sharia i Saudi-Arabia

Så er vi vel besteborgelige i manerene og gir Røa et gratismål ved å spille naivt i forsvar. De snapper opp ballen fra keeper, og skaffer seg håp når de reduserer til 1-2.

Vi slår lynhurtig tilbake med Felix!  3-1 og skal vi nå stikke ordentlig i fra?    Dessverre. Vi har det som er av spill, men i siste tredjedel så finner vi ikke veien til skattekista. Så da er det kanskje rett og rimelig at vi blir ranet på høylys dag sekunder før pause når Røa reduserer nok en gang. Vi ble vel offensive, og bakover ble det rom.  3-2 til pause, i en omgang vi burde ledet 4-1 eller mer.

Det diskuteres i pausen

 

                                                         Vi får svi for dårlig coaching!

 

Det ble mange bytter på en omgang. Det forandrer kampen totalt. Fra å være klart best i 1.omgang, så er vi svakere enn våre venner fra Røa i store deler av 2.omgang. De fører kampen, riktignok uten å skape så mye sjanser ut av det.

Om vi er lite effektive i 1.omgang så er det motsatte tilfelle i 2.omgang. Vi har lite visitas i angrep, men når Mål-Molden gjør det på egen hånd så tror vi kampen endelig er avgjort. Ved god innsats så presser han Røa til feil, sier «takk og bukk«, stjeler ballen og setter den i mål! 4-2 med 20 minutter igjen.

Mål-Molden (lengst til høyre) på jakt. 3 mål på 3 kamper nå 😉

Kampen vipper nå i 2.omgang frem og tilbake som primærvalget hos demokratene i Georiga. Skal det bli Adams eller Evans som får slakt i november? 50.2 mot 49.8 blir senere til 47 mot 53. Før det vipper motsatt vei igjen. Før de store byene kommer inn og det ender med slakt!

På Kalvøya denne svale tirsdagskvelden, men også sør i USA noen timer senere så ender det med skuffelse. Da blir det det beste av begge verdener. Eller verste sett med Gule supporterbriller.

Brudi i fint driv!

For Røa har en sluttspurt å sette inn, mens vi står med lua i hånda. De kommer inn i sin beste periode, mens vi ser mer frem imot bad og grill.

Som dere skjønner så blir det uønska drama ved at bortelaget skårer 3-4, før de utligner til 4-4 minuttet før slutt. Vi tar opp jakten og forsøker å gjøre som spilleavhengige i Las Vegas:  Alt på GRØNT! «Kom igjen…grønn, grønn….neiiii det blir rødt!»   Som så ofte med spilleavhengige, så får vi svi for vel offensiv strategi

Det ender med «bust», for vi kommer til en farlig mulighet, men vi bommer. Røa kontrer og til stor jubel for de så skårer de vinnermålet på kampens siste spark. 4-5 tap er en realitet.

Vi var nære ved å kjempe oss til seier

Dette er en kamp vi vinner 9 av 10 ganger. Feilen starter og slutter med meg, og jeg tar min del av ansvaret for dårlig utført jobb!  Vi får legge denne kampen i minnet, for å stille revansjelystne til høsten når vi møter de på Oslos nest beste vestkant!

 

Til slutt et stort takk til at mange foreldre kommer og ser på!  Jeg setter pris på det, og jeg trur også gutta gjør det!  Vi fikk mange kule bilder i dag takket være Aisha som bidro som fotograf!  Samarbeid er nøkkelen, TAKK TIL ALLE!