G03-1: Opp, ned og opp igjen mot Hemings store gutter

Bærum G03-Heming G02    6-5 (2-1)

Etter å ha gjort kun det som trengtes mot Store Bergan i midtuka for å avansere i Adidas Cup, så skulle vi nok en gang spille seriekamp i 02-serien. Det betyr en helt annen kamp, først og fremst på grunn av fysikken.

Klare for kamp i sola

God Gul start!

Vi viser tidlig i kampen at fredagsfotball, sol og mange på tribunen er forhold som vi liker å spille under. Det går fort nok, slik at Heming må løpe etter og i mellom. Vi er bedre enn på lenge med ball og treffer som oftest på pasningene. For de litt eldre av oss, så minner det om seriene til Ole Einar Bjørndalen i Nagano-OL 98 under 10 km sprint. Smukk, smukk, smukk, smukk og atter smukk.

Da er det også rettferdig, selv uten gule briller, at vi tar ledelsen. Ulrik spiller til Eliot som ikke gjør noen feil alene med keeper.

Så skal fotballen vise seg fra sin lunefulle side. For ut av det blå (himmelen?) så har Heming et frispark fra ca 24.56 meter. Innenfor den avstanden så er det alltid farlig, og deres spiller sikter seg inn. Ballen slås over (for dagen) keeper Max, og det er «ordnung unt sein», om ikke hos oss Gule, så på resultattavlen.

Vi slår kjapt tilbake, for i neste angrep så slår Leander en stikker til Eliot som lobber helt fantastisk på en utrustende keeper. 2-1. Dette står seg til pause, i en omgang det klart kan hevdes vi var best i. Både med og uten ball.

 

Folk tar seg en tur til kiosken, for en appetittvekkende vaffel og noe å leske seg på. Det smaker ekstra godt, og ikke bare fordi det var både bringebær OG jordbær-syltetøy i kiosken!

Det har blitt gjort noen bytter, så vidt jeg kunne se igjennom mine månedslinser, så gikk tre ut og tre nye inn (Ulrik, Elton og Anders ut, mens Pisani, Coff og Alf kommer klare som påskeegg inn for å delta i jakten etter 3 poeng og kanskje noe bortgjemt godis?

Starten av 2.omgang er lik hvordan vi avsluttet 1.omgang. Vi sentret, mens Heming løp i mellom.

Vi klarte å holde på ballen

Artig nok så er vårt tredje mål for kvelden på dødball. Kanskje jeg har en sær form for humor. Men husk på at Heming er konfirmanter, mens vi knapt har hørt om Jesus, oppstandelse eller hva enn den borgelige (hedenske) varianten av overnevnte herremann er.  Kanskje Reitan på jakt etter et kampanjeslagord ?

Uansett om man tror eller ikke tror på Paradis, så er vi ikke lenge der etter at vi økte til 3-1 på corneren. For umiddelbart så slår Heming tilbake. Vi får aldri klarert en ball slått inn i feltet, og på nytt drama.

 

Berg og dalbane er moro for ungene, men hva for oss voksne?

Nå er det bare å feste beltet, holde seg fast å være klar for hva det svenske rockebandet Roxette kalte «Joyride».

For etter at kampen har fått ny nerve, så er det jevnt i noen få minutter. Så setter vi press høyt oppe i banen, og der vinner Petter Pisani ballen takket være god jobbing. Han slår den videre til Elton som selvsikkert setter inn 4-2.

Vi har knapt rukket å hente en ny vaffel, før gutta serverer oss en skåring som er verdig Champagne av dyreste sort. Du verden for en skåring, jeg skal forsøke å yte den rettferdighet:

Petter Pisani får en pasning foran seg på egen halvdel, han tar en imponerende «pålsebu-«finte og kommer lynkjapt på kant. Ball slås videre i to trekk før Alf har gleden av å sette den i åpent mål. Det var som å se powerplay i hockey, og da snakker vi ikke sånn gammelmannshockey som lagleder Ølnes bedriver. Er mer Zucca og Rangers i ærverdige Madison Square Garden. 5-2

Da er det gledelig at vår sjette som kommer like etterpå er signert superinnbytter Petter Pisani! Gledelig fordi han fortjente også å være sistemann på ballen. Redaksjonen gir han tomler, stjerner og ros på øverste hylle!

Nå er vel kampen avgjort? 6-2, vi ler og er avslappa. Et liten slurk av kaffen som også begynner å bli lunken. Vår tidtaker på siden sier vi har igjen sånn ca 20 min.

Det skal vise seg at vi er høyt oppe nå, men at vi må nærmest komme ned på jorden i fritt fall. Som de verste loopene i «Six flags» så blir resten av kampen en gedigen skrekkreise nedover. Og det skal sies at for noen av oss på sidelinja, så er tekoppen spenning nok på tivoli. Nå er man bundet fast og vogna står på kanten av stupet!

Gutta ble kanskje for opptatt med bytte til seg Pokemon-kort etter 6-2?

6-3 kommer på et høyt innlegg der Heming «endelig» bruker sin overlegne høyde med å stange inn en redusering. De får litt tro. Ikke så mye, mer som en spillegal dame i Las Vegas som manisk legger på mynt. Men det er mynter på maskinen samme hva.

Da har man en (teoretisk) vinnersjanse. Den blir mer enn teori når de noen minutter etterpå skårer nok ett mål. 6-4. Nå ser man 2 av 3 7tall på den enarmede banditten. Hvor havner den siste 7er?

Den tikker fordi oss, øynene himler. For de skårer 6-5 med 4 minutter igjen.

Nå er teori mer enn en akademisk syssel. Ropene på tribunene blir mer maniske, og begge lags heiagjeng maner til en siste kraftanstrengelse.

For det vi har gjort feil de siste 20 minuttene er at vi slutta å holde på ball og spille den videre. Vi sluttet enkelt og greit med å gjøre det vi er gode på og best i denne kampen med:  spille ball.

Kiosken stenges, lyset famler og lyskasterne blunker. Når vinden også kommer i enkelte sure trekk, så ja da er vi klare for kampslutt av flere grunner enn at det noe sjokkerende står 6-5 på tavla.

Heldigvis så er dommeren enig med oss! Mulig han har lang reise hjem og vil i alle fall rekke restene av tacoen?  Vi klarer så vidt det er å ri av stormen, og gjør det som Prins Phillip i det britiske Samveldet akkurat gjorde: legge inn årene i akkurat rett øyeblikk!

6-5 seier i en kamp der vi er veldig gode lenge, men faller som en vilkårlig italiensk regjering i etterkrigstiden de siste 20 minuttene.

Takk til de frivillige fra G06 i kiosken, våre egne foreldre som alltid stilte velvillig opp og ikke minst til Max, Pisani, Leander og alle andre som skapte drama og underholdning en fredag verdig!

Leander spilte en meget god kamp (journalistens mening)

Neste kamp er en langtur, nemlig på Nesodden fredag 12 mai kl 19!