G01/02 Bredde: Kanskje årets beste, men allikevel så glapp det

Fossum g01 Bredde- Bærum G01/02 Bredde   2-1  (1-0)

Nå har vi hatt to gode kamper, offensivt og defensivt. I rene sifre 8 mot 0. Slikt er musikk vi kan danse til. Om vi skulle danse i dag, så var det fordi vi måtte holde varmen. Kalde vindgufs man kun hører om i Lahlum sine krimnoveller feide over Fossumbanen denne torsdagskvelden.

Vi er nok en gang mange, mens Fossum satset mer på kondis hos de få utvalgte sine.

Når dommer blåser i gang kampen, så ser de 25 frosne tilskuerne at vi skaper farlighet på farlighet umiddelbart. Det som hindrer skåring er lange bein, seige løp og en oppofrelse som godeste Jeanne d’Arc hadde blitt varm av.

Det jevner seg noe ut i omgangen, men det er vi som har ball og det som er av (positivt) spill. Jeg har fokus på at vi skal tørre å forsøke å holde ball, spille ball langs bakken og tørre å utvikle mer spill enn britisk «kick and run». Den biten klarte vi veldig bra kampen igjennom.

Vår akilleshæl virker å være avslutninger. Til tross for komfortable seire i de to siste kampene, så burde vi ha skåret mer på det vi produserer. Vi mangler finessen, touchen og sikte på støver`n.

Rundt halvtimen er spilt da Fossum kontrer inn 0-1 om man leser målprotokollen med gule briller, og det gjør vi selvsagt. Julian redder til å starte med, men vi småsover på returen og en blå spiller nærmest hamrer inn målet som betyr at de kan gå til pause med 1-0 ledelse.

Påfyll av vann og motivasjon

Påfyll av vann og motivasjon

Noen spillere er frustrerte nå, føler vi ikke får til ting og at vi burde hatt mål. Sågar også ledelsen.

Rolig som skjæra på tunet så snakker jeg i pausen om at vi faktisk ikke bare er bedre, men viktigere:  Vi spiller positiv fotball og vi skaper muligheter. Det er viktigere enn et enkeltresultat, og langt mer enn hva et simpelt pauseresultat viser.

Gutta kjøper nok denne «pep-talken» sånn mer eller mindre. Mer enn hva folk tør å gi av penger til nok en ide fra Idar Vollvik, men mindre enn om pave Frans snakker om fattigdom. Det er greit, katolikker er jo greie folk 😉  Trøndere som Idar derimot…

Rett fra avspark så er vi på hugget. Vi presser, vinner ballen og flytter banespillet slik at det meste skjer på Fossum sin banehalvdel. Alt funker fint, sett bort i fra at inne i Fossum sin 16meter er det trangere enn på Gaza. Vi litt eldre husker barne-tv serien «To hus tett i tett» på 80-tallet, og det var knapt rom til en avslutning når ballen var på gult bein. All heder til Fossum sin innsats og tæl.

Fossum kjempet på en måte Churchill ville vært fornøyd med (og drukket til)

Fossum kjempet på en måte Churchill ville vært fornøyd med (og drukket til)

Samtidig følte jeg, og sikkert flere med meg, at det kun var et tidsspørsmål før demmingen brast. Det burde, måtte og ville vel skjer?  NEIDA.

Vi får et Mike Tyson-slag i trynet når Fossum på en glimrende kontring setter inn 2-0.  Da går lufta ut av den gule ballongen og nærmest blir sendt ut på jordet i de grisegrendte strøk fra der hvor banen lå!

Det er over 20 minutter igjen, men glødelampa er vel nærmest på det Kierkegaard kalte 70.000 favners dyp.

Gutta er vel for unge til å få en eksistensiell krise. I alle fall av den sorten at de går fra Kierkegaard til Nietzsche og videre til Schopenhauer. Samtidig så kjennes det urettferdig, men jeg er faktisk ikke enig her. For JA: vi har bedre pasningsspill og bevegelser, men det å sette sjanser er ikke kun spørsmål om flaks/uflaks, men er faktisk en av de viktigste egenskapene en spiller, og et lag, kan ha!

Det er der, men kun der, vi feiler i dag.

Det ble mørkere og klokken tikket av gårde

Det ble mørkere og klokken tikket av gårde

Ironisk nok så skårer vi på et perle av et langskudd fra Kevin. Litt patriotiske kilder vil ha det til at avstanden ville vært ny rekord i skiflygning, mens vi mer nøkterne folk fra de dype skoger på Hedemarken sier 35 meter. I alle fall, et perle av et mål og vi skaper spenning med 5 minutter igjen på klokka.

Vi presser, jobber og skaper. Det vi møter er vilje og tæl, og det kommer man langt med. Enten man sultestreiker som Bobby Sands eller om man bærer blå drakt og spiller på Fossum G15.

Så når dagens gode dommer blåser av et noen minutter på overtid, så må vi gå av banen med et 1-2 tap. Det skal dere slettes ikke la blåse dere av pinnen for. For jeg er fornøyd med prestasjonen og viljen til å spille sammen.

Håkon, Kevin og etter hvert Ari viser kontroll som midtstoppere. Elias, Even og Leon er stødige backer som tidvis bidrar offensivt.  På midten spilte Kenneth som alltid tøft og godt, med en arbeidskapasitet man ikke finner unntatt blant svenske servitører i Oslo (på jakt etter driks).

Vil også nevne Erik M som viser at også svensker kan mer enn å jobbe i utelivsbransjen i Oslo. I dag spiller du din beste kamp så langt, og kan gå med hevet hode!

Spissene er gode på å skape, men vår brenner like mye som når «Greven» holdt på rundt om der det fantes stavkjerker på 90-tallet

Takk til Fossum, god dommer og vår egen fangruppe for positiv støtte!