G01/02 Bredde: Fra himmel til helvete, og tilbake igjen (nesten)

Nesøya G01-Bærum G01/02 Bredde  2-2 (0-1)

Vi har hatt en litt svak og tøff periode. Vi har riktignok møtt de to andre topplagene (Asker og Lommedalen), men vi har ikke fått til vært eget spill. Være seg på gress eller kunstgress.

Så med fine forhold, lys og fint oppmøte så ante jeg revansje i den svale høstluften som omga Nesøya sitt fine anlegg. Slik det ble det, nesten.

Vi starter kampen bra, vi spiller ok og det er vi som står for sjansene i kampen. Johan (som stilte opp som keeper) måtte småjogge litt for å holde seg i gang. Spillerne som var mer offensivt orientert trengte derimot kun jage ballen.

I starten handlet det meste om det offensive!

I starten handlet det meste om det offensive!

Vi holder den mest, og forsøker både å trenge igjennom Nesøya sin defensiv i midten og på siden. Begge deler lykkes vi måtelig med. Nok til at vi skårer ett når Patrick raider i kjent stil langs kanten, men vi burde skåra 3-4 til. Kampen burde rett og slett vært avgjort. Når vi ikke klarer det, så blir vi straffet for det.

Et bilde som er vanskelig å forklare

Et bilde som er vanskelig å forklare. Elias (back) er foran kant og midtbane

Hardt ja, men slik er fotball. Vi fortjener ikke bedre da. Så det som gjelder da er å ta lærdom av dette. Hva kan hver enkelt av dere gjøre bedre?

Det står 1-0 til oss når pausesignalet går. Greit nok, vi var gode, så gradvis noe svakere. Allikevel alltid bedre enn vertene fra Bærums beste strøk.

Pausepraten

Pausepraten

2.omgang er derimot en helt annen historie. Vi har gjort en del bytter, og få av de leverer noe. Nesøya tar mer og mer over. Spillet på banen er 50-50, så 60-40. Det skal sies at Nesøya ikke skaper all verdens, men det trengte de ikke. For skuddfoten er ladet med krutt av beste merke, for de både utligner og tar ledelsen med fine skudd fra solid avstand (ca 16 meter på begge).

Da blir vi stresset, folk blir frustrerte. Vel, ikke alle, men nok til at uroen sprer seg. Her har vi et forbedringspotensiale. Enkelte forsøker å skape energi, slik som Kenneth og Patrick, som både med ord og handling viser at de vil noe utpå banen!  Jeg er ikke så opptatt av seier og tap, men jeg er ekstremt opptatt av at vi skal levere 100 % innsats og forsøke å spille fin pasningsfotball.

Forsvaret ble testet i 2.omgang.

Forsvaret ble testet i 2.omgang.

Om vi da taper for bedre motstander (som mot Asker og Lommedalen), så er det greit! Derimot skal vi aldri gå på, eller av, banen uten å gi alt! Kort sagt, det var det ikke alle som gjorde.

Det vil bli forandring i treningsopplegget som en konsekvens av dette. For dette er ikke en naturlig forskjell/mangel på fysikk, dette ligger mentalt. Vi skal presse oss. Er snakk om stolthet.

Tilbake til selve kampforløpet. Nesøya leder 2-1, men vi er fortsatt 40 % med. Så de som sto for energi blir byttet inn igjen, da øker prosenten markant. Det er ingen tvil i min sjel at det handlet om spillere som hadde innstillingen eller ikke.

Nå er vi raskere, sterkere og tøffere enn motstander. 40 % blir til 50, så 75 og så 90 %.  Det er nok til at vi skaper sjanser med ulik grad av farlighet. Det som er frustrerende, er at vi brenner, bommer og misser. Det skal en dårlig slått corner med ca 15 minutter igjen, før vi skårer. Ballen går langs bakken, gjennom alt og alle. Minus Zidane på bakerste. En enkel tå, så er det i alle fall 2-2. Med god tid igjen.

På slutten presset vi på. Det ble med det ene målet, og 2-2 totalt

På slutten presset vi på. Det ble med det ene målet, og 2-2 totalt

Vi er nå tilbake til 1.omgang modus, og vi presser på for et vinnermål. Det er nære, men det vil seg ikke. Det er bom, og det er dommer som ikke ****….. ops, nå ble jeg som Asker fotball sin skribent. Som gutta så godt vet, så skal vi ALDRI skylde på dommer (om det så er grunn, så trumfer sportsånd alt annet).

Kampen ender 2-2. Det er en noe merkelig kamp. Vi dominerer, så mister vi helt grepet, for vi igjen tar initiativet de siste 15 minuttene. Vi skaper nok til å vinne, men om vi ikke setter mulighetene, så er det kun mangel på dyktighet. Det er noe å jobbe med videre.

Når det er sagt, og det virker som jeg setter på Beethovens Måneskinnssonate, så skal vi ikke grave oss ned. For det som er positivt er starten på kampen, men mest av alt avslutningen. Vi reiser oss etter kalddusjen vi opplever i starten av 2.omgang. Det er mental styrke vi kan bygge videre på.

Til syvende og sist er det derfor vi spiller  (i alle fall derfor jeg er trener), vi opplever ulike situasjoner som vi kan lære av og vokse på!

Nå settes det alle kluter til mot Snarøya, så håper vi på stor foreldrestøtte der!