G00 Bredde: Glød, lidenskap og steinhard jobbing førte til årets kamp for oss!

Høvik G00- Bærum G00 Bredde  2-2  (1-1)

Laget vårt består av en gjeng, der de aller fleste har samme lærere, samme slitne kantinematen og der den felles redningen er den korte veien til Kiwi i Dragveien 25. Enkelt sagt: Gutta går på Ramstad skole!  Det som gjorde gårsdagens kamp unik var det at alt ovenfor også gjelder for motstanderne som ikler seg stripete drakter, nemlig gutta som velger å spille for Høvik IF.

Så i dagene før kampen så gikk praten på skolen om hvor mye de skulle vinne over oss. Tabellen ga de medhold at de burde slå oss. Vi skulle bli løvemat. Ryktene ville etter hvert ha det til at de hadde planlagt skåringsfeiringer og alt annet enn en tosifret seier ville være nederlag.

Spent før start

Spent før start

Det ble tidlig klart at våre egne gule helter ikke ville det slik! Vi har rett nok tapt det som er frem til nå, men vi har fått inn en glød som gjør at vi jobber steinhardt selv om resultattavla viser at vi ligger solid under. Det beste eksempelet med at vi aldri gir opp er fra forrige ukes kamp når vi går fra å ligge under 0-5 til pause, til å gjøre kampen spennende ved å skåre 4 mål i 2.omgang.

Høvik starter med ball, og de spiller fin fotball. Vi derimot har en svare jobb med å forsvare oss i innledningen. På kryss og tvers. Langs kanten og i midten. Men uansett hvor hjemmelagets spillere og ballen er, så er det alltid et gult bein som legger ned kropp og sjel for å forhindre mål. Vi klarer det nesten feilfritt.

For etter drøye kvarteret så glipper det en enkelt gang. En høy ball går over forsvaret og foran Johan i mål. Det betyr at «fangevokterne» kan ta en enkel ledelse. Frem til nå har vi spilt med 110 % innsats. Så jeg var spent på om vi ville miste «luften av ballongen» nå som det første målet imot var et faktum.

Fotball er et herlig forundrende spill, og vi skaper vår første mulighet rett fra avspark. Ballen lempes inn i 16meteren til Høvik, og etter den berømte klabb og babben der, så er Abdi sistemann på ballen før den krangles over linja. 1-1 og stor gul jubel!  På tribunen virket det som det også var flest gule supportere. Det kom et aldri så lite jubelbrøl fra 40talls- fans.

Gutta tok tak i kampen!

Gutta tok tak i kampen!

Nå er vi mer i kampen. Vi takler, sliter, jobber, blokkerer og gjør alt riktig defensivt. Samtidig så leder kaptein Tom laget vårt på eksemplarisk vis. Om noen skulle våge seg til en liten pust i bakken, så var han ute med verbal pisk via positiv motivasjon: «Gutta, vi skal ikke mobbes på skola i morgen»  «Husk at vi aldri taper på innsatsen» og lignende. Vi byttet spillere like ofte som Italia har skiftet statsministere i etterkrigstiden, så ingenting sto i veien for at gutta kunne yte MAX den tiden de var på banen.

1-1 står seg til pause, og vi søker ly og vann ved å gå inn. Det er mye positivt å ta med seg, egentlig var mitt eneste reelle spørsmål om kreftene ville holde kampen ut?

Kickoff tas, og Høvik har nok tatt noen grep, for de starter 2.omgang oppløftende sett med særs lokale øyne. De spiller fint. Muligheter skapes, men intet settes. Etter hvert så merker vi en viss frustrasjon. De blir oppgitt fordi vi klarerer ballen hele veien til Lysaker Stasjon, fordi de bommer på pasninger og fordi vi gir dem «juling» i duellene.

Høviks tro på tosifret seier forsvant på samme vis som Amelia Earhart gjorde på sin flight som antagelig endte ved Nukumanu-øyene. Nå som klokken tikket av sted så hørte vi velkjente stemmer rope «kom igjen aaaaa  guttaaaaa». Disse stemmene tilhørte de mange EX-Bærumspillere som nå er ikledd en nyvasket fangedrakt, og de ble mer og mer frustrerte!

Da hjalp det nok ikke at Tom moste ved enhver anledning ballen over det som fantes av hindre. Jeg antar i alle fall en av de slo ut signalanlegget på Skøyen Stasjon 🙂

Tom sørget for at Høvik må øke ballbudsjettet sitt!

Tom sørget for at Høvik må øke ballbudsjettet sitt!

Med drøye 15 minutter igjen, så forandret kampen profil. Nå begynte vi å bli så slitne, så slitne. I løpet av 5 minutter ble hele 4er`n på midten byttet både ut og så inn igjen. Mads med flere måtte fylle uvante posisjoner. Det som drev det rundt var tanken om at vi ikke pokker skulle tape kampen. Ikke pokker, på ingen måte, under noen omstendigheter.

Derfor så det mørkt ut når Høvik allikevel etter massivt press tok ledelsen 2-1. Ville vi makte å omstille oss igjen?

Fotball er ikke alltid om å spille vakkert. Det kan vel sammenlignes med kunst. Noen liker landskapsbilder av Monet, mens andre foretrekker Dali. Vår spillestil er vel nærmere Dali hva originalitet og absurditet angår. Like fullt er det enkelte som regner det som mesterverk. Det ingen kan si noe på er følgende:

Med 7 minutter igjen så får Dag ballen ved midten, fører den selv upresset 10 meter, så 20 meter, så løfter han blikket. Som Babe Ruth i gjorde i World Series i 1932, så ser han dit hvor han ønsker ballen skal havne. Da skjønner dere tegningen godtfolk. Ballen havnet oppe i høyre vinkel fra godt over 20meter. Dag kan knapt tro det, vi på benken er i ekstase og våre fans bak oss jubler.

To sekunder etterpå er mange av oss godt inne på banen!  Det er enorme jubelscener, og vi er et svær klynge av herlige gule mennesker!

Drøye minuttet etterpå, og med knappe fem minutter igjen, så tar Høvik avspark. Nå settes alle kluter til. Vi trekker bakover. Det legges inn på alt som kan, men heldigvis for oss så er det relativt upresist. MEN:  med et minutt igjen av tilleggstid. De skjærer inn på kanten, legger inn 90grader foran mål til umarkert spiller. Alle ser ballen inne. Et bittert nederlag er vel et faktum…VENT:  Den treffer tverrligger, havner på strek og takk og pris så er det er gult som er neste på ballen. Den havner med snø på når den faller ned igjen ved midten. Dommeren ser på klokka, ser at bussen snart går til Oslo og blåser av kampen!

Vi kom, vi kjempet, og vi dro hjem med en sterk uavgjort!

Vi kom, vi kjempet, og vi dro hjem med en sterk uavgjort!

En utrettelig innsats belønnes med poeng!  Høvik hoverte før kamp, mens vi viser klasse under og etter kampen med lagånd hentet fra en hylle ingen har vært på før. Dagens innsats er hentet fra toppen av Everest, Burj Khalifa eller fra campingvognen til Ole Einar Bjørndalen!  Rett og slett fantastisk levert gutta!

Alle får ros, is og cola, men vil si at jeg spesielt er stolt over kaptein Tom som motiverer gutta på en helt eksepsjonell måte!