G00 Bredde: En annerledes suksesshistorie

En høstkveld på Røa for halvannet år siden. Det er siste kamp for sesongen, og Bærum 00 bredde har på de første 15 kampene kun en seier. Nå er det virkelig høst. Himmelens sluser er virkelig åpen, og det samme er vårt forsvar. Det renner inn mål og det regner ovenfra. Fra sidelinja så kan jeg ikke unngå til å tenke «hva er det som gjør at gutta fortsatt spiller og møter opp i stort antall?»

Betenkt på benken

Svaret viser seg når Røa går opp til 6-1. For når jeg ser ned på klokka og den viser minst 15 minutter igjen, for så å løfte blikket opp igjen, så kommer nok svaret: Der ser jeg 11 gule som fortsatt kjemper, jobber og fungerer mentalt som et lag. Vi mangler ferdigheter JA, og jeg har riktignok svak hørsel, men heller ingen andre hører noe negativ surmuling til tross for at vi vet vi taper.

Her er glad-gjengen i Sandar Cup i 2016

Det skal nevnes at vi ikke skårer noe det siste kvarteret, det eneste vi oppnår er flere småsyke spillere som satt seg i bilene på vei hjem sent denne våte høstkvelden.

La oss nå spole tiden frem med et halvt år, og vi er godt inne i fjorårets sesong. Nå befinner vi oss på Høvik sin bane. Vi har 0 poeng, mens våre verter i sine «fine» fangedrakter ligger plassert på midten av tabellen med sine 15 poeng. Dette har gutta fått høre på skolen i forkant.

Nå er regn erstattet med sol. 5 tilskuere med godt over 100 mennesker! Mest av alt, høstmørket er erstattet med vårsola! Dette gjenspeiler seg på banen. Ikke for det, Høvik er det førende laget. Men vi er med på grunn av en ting:  God gammeldags tæl!  Tom og Edvard leder ann bak med taklinger og returløp som det lukter svidd av. Fremover har vi flere som bidrar: Johan S, Thomas S, «Kingdon med silkefoten», og det er kun våre egne. Ikke noe lånte spillere, eller topping og ei eller bloddoping a la «Johnsen Sundby».

Vi får med oss et 2-2 resultat. Noe som føltes som seier. Dag N H skal like godt skåre ikke bare årets, men kanskje sitt beste mål noensinne når vi utligner til 2-2 med et utsøkt kremmerhus.

Klare for Høvik!

Etter kampen er det stor jubel, og «jaggu» tror jeg vi hadde flest fans på betongsetene på Høvik og! Denne «seieren» hadde samme oppskrift som når vi sto «furut, vær bitt» på den regntunge høstkvelden et halvt år før. -Et lag, positivitet og knallhard innsats.

God stemning på bane og på benk.

Vi vinner kun en kamp resten av sesongen, i siste hjemmekamp mot Ullern. Så vi står med to sesonger med sisteplass, og like få seiere som det en generisk dansk langrennsløper har fra Holmenkollen gjennom historien.

Så når vi møtes for å kartlegge sesongen 2017 i november 2016, så er jeg ikke helt optimist. Akkurat hjemvendt etter et sviende valgnederlag i USA. Om jeg noen gang var en ung idealist, så har den troa fått seg en alvorlig nesestyver i Muhammed Ali-stil de senere årene og det siste slaget kom 8.november.

Ja, nærmest gråtkvalt så tenkte jeg på sesongen 2017!  Hvem blir? Kommer det noen? Hva skal skje med oss?

I skrivende stund så står det mars 2017, og det er bare å la seg imponere over holdningen til gutta!  Kun en har slutta, så «grunnmuren» står støtt. Gradvis hører jeg at flere er nysgjerrige på oss og. Fra Holmen, Høvik eller fra «pensjonistenes rekker» så dukker det opp nye fjes.

Treningene i desember, januar og februar er på en lei årstid, men vi er alltid over 16 stk, og som oftest over 20!  Bildet under oppsummerer status for laget i dag:

Snø og minusgrader stopper ikke oss i år!

Vi har blitt merkbart bedre, så nå kan dere foreldre, nesten, stå ved motstanderens mål når dere heier oss frem i år!

Allikevel, viktigere enn det:  De som har blitt, og de som har kommet (Torbjørn, Adham, Henrik Sinding, Herman A, Tobias, Martin, Henrik K, Bo B, Sigurd M og Peter «Stabæk» P) er alle personer jeg verdsetter for holdningene dere viser!

Så det er bare en glede å sitte en lørdagskveld for å skrive dette, mens jeg jobber med å finne et best mulig turopplegg for Kina i år!

I år er det vår tur å møte disse karene fra Zhouzhuo Soccer Club (fra fjorårets juniortur)

Så til tross for to år med sisteplasser, tosifrede tap tidvis og våte høstkvelder, så kan jeg påstå at laget er en suksesshistore! Vi er flere enn noen gang, mange på hver trening, har et glimrende sosialt miljø og planer for året som få lag kan matche!

Det skal bli et morsomt år på og utenfor banen, OG JA:

Vi går for å ta Høvik i begge kampene!