«En periode med blod, svette og tårer.»

«En periode med blod, svette og tårer.»

Foto og tekst av Lars I. Slemdal

Vi befinner oss i andre etasje i klubbhuset på Kadettangen en ettermiddag i slutten av januar. A-laget gjennomfører en tøff fotballøkt ute på kunstgresset, mens skadede spillere utfører rene fysiske øvelser som hører med i skadeperioder. En av a-lagets skadede spillere er Emanuel Kot Tafesse. Han er konsentrert når han utøver varierte øvelser på balansebrettet. Han jobber trofast og samvittighetsfullt med treningsprogrammet han har fått tildelt. Det begynner å bli lenge siden vi så Kot drible svimle forsvarspillere for klubbens a-lag. Fjorårssesongen ble nemlig ikke helt som planlagt.

Emanuel Kot Tafesse hadde hatt en god sesong med viktige scoringer og målgivende pasninger da vi dro for å møte Brumunddal borte 2. september i fjor. Han hadde vært en av våre viktigste offensive spillere frem til dagen han pådro seg den alvorlige skaden.

 

Det var en solfylt dag og forholdene lå til rette for at vi skulle ta tre viktige poeng for å distansere oss fra nedrykksstriden. Vi fikk en grei start på kampen, og matchet Brumunddals fysiske spillestil. Stillingskrigen strakk seg over de første tjue minuttene, men så ble plutselig Kot liggende. Spillet stoppet opp på den tørre kunstgressbanen i hjertet av Ringsaker kommune. Vi skjønte med en gang at det var noe alvorlig, og ambulansen var raskt på plass. Det skulle vise seg at akillessenen hadde røket, idet Kot skulle øke tempo for å passere en motstander. Vi så bekymret på at vår lagkamerat ble løftet over på båre og inn i ambulansen. Nå ventet det en lang periode borte fra fotballen for den fotrappe teknikeren.
For a-lagets del betydde dette at vi mistet en stor bidragsyter i det offensive spillet, men også at vi måtte klare oss uten en viktig humørspreder i garderoben.

 

Dette er hva Kot selv har å fortelle fra den tunge perioden etter skaden inntraff:
– De to første ukene var de tøffeste ukene i mitt liv. Det var mange negative tanker og stor bekymring for fremtiden. Dette var i tillegg til store smerter, og gjorde hverdagen vanskelig. Særlig var det tungt å tenke på at jeg var i veldig god form på det tidspunktet, men ble satt ut av spill i mange måneder. Jeg mistet mulighet til å trene og forbedre meg. Jeg mistet muligheten til å bli en bedre fotballspiller. Jeg ble satt mange hakk tilbake, og det var tungt å akseptere.

 

Etter hvert som dagene gikk og operasjonen var vellykket, startet en periode hvor Kot skulle få bryne seg på flere utfordringer. Han ble nødt til å takle de negative tankene, men også ta store hensyn til hva kroppen trengte. Omstillingsprosessen hvor særlig tankemønsteret måtte snus til noe konstruktivt og fremtidsrettet ble avgjørende, forteller Kot. Det å akseptere at det ventet en lang, lang periode uten fotball var vanskelig, men skulle også bli vendepunktet. Ved å innse at han måtte endre måten å tenke på, kom han seg over «kneika». Han konsentrerte seg kun om det han kunne gjøre noe med. Han brukte de offensive fibrene utenfor fotballbanen.
– Jeg fortalte meg selv at jeg skulle komme sterkere tilbake. Jeg skulle overraske alle. Jeg skulle gjøre dette ved å dedikere meg fult og helt til opptreningsperioden. Jeg ble langt mer bevisst på å være nøye på alle tingene jeg kunne påvirke. Jeg innså at fremtiden måtte planlegges på ny. Mengde og kvalitet i skjønn forening skulle utgjøre kjernen av treningsukene fremover. Konsultasjoner hos den ene og den andre dannet grunnlaget for en omfattende plan for hvordan jeg skulle komme tilbake til fotballen. Det har vært en utfordrende periode. En periode med blod, svette og tårer. Jeg har fulgt planen til punkt og prikke, og ligger i dag foran skjema.

 

Et eksempel på hvordan Kot skulle komme tilbake, er hvordan desember måned forandret seg – fra ferie til treningsleir. Ferieturen som var lagt til desember, ble byttet ut med lange dager på treningsstudio og i svømmehallen. To økter om dagen og en gjennomført profesjonell livsstil var det som ble hovedprioritering. Han gikk tidligere i seng, spiste sunnere, og var nøye på å få nok hvile. Han ble på mange måter mer voksen.
I dag ligger, som nevnt, Kot foran skjemaet som ble tegnet for snaue fem måneder siden. Humøret er tilbake og han trener fortsatt målrettet mot sitt comeback. Det er ikke lett å estimere tidspunktet for comebacket, men Kot forteller at målet er å begynne så smått med ball i slutten av februar. Det er noe alle gleder seg til.

 

Verden kan være av ubarmhjertig art, men Kot kneler ei.