A-laget: Nesten frelse mot KFUM

KFUM-Bærum SK  1-1  (1-1)

Da var det endelig klart for seriepremiere for A-lagsgutta. En lang oppkjøringsferd mot seriestart var over.

Motstanderen i åpningskampen var passende nok KFUM, som er en tøff påskenøtt å knekke. Det var gledelig nok mange Gule supportere til stede oppe på vindfulle Ekeberg. I og med de fleste av oss er over 60 år, og dermed har for dårlige hofter til å stå på ski, så medfører det at vi lett kan prioritere fotball fremfor påskefjell!

Fra første spark så viser gutta en gnist som viser at vi vil noe i dag! Det legges ned mang en kilometer og vi presser høyt oppe på banen. Dette lykkes vi godt med det første kvarteret og vi vinner ofte ballen på offensiv halvdel. Det fører til at vi kommer til muligheter, men dessverre så settes ikke selve sjansene.

Kampen jevner seg mer ut når omgangen tikker av sted. KFUM klarer å holde på ballen mer, og tempo i kampen faller drastisk. Ikke ulikt hvordan oppmøte faller i en vilkårlig kirke.

Gammel regel gjenoppstår fra de døde!

Om påskeevangeliet er gammelt og støvete, så gjelder det også praksisen av regelen om at keeper kan holde ballen i max 6 sekunder. Det er rundt 300 tilskuere som får seg et litt sjokk når dommeren blåser frispark til oss Gule nettopp fordi han mener at «Kåffa»s keeper begår dette regelbruddet. Det betyr at vi får frispark i god posisjon. Mange på tribunen ønsker at vi skal ta dette kjapt, men Jan Aubert vil det annerledes. Han roer ned og gir tydelige instrukser.

Det skal vise seg å være smart, for vi setter ballen i mål fra drøye 16meter! Et godt skudd nede ved stolperota med nettopp Jan. 1-0 og fortjent ledelse til oss fra Bærum.

KFUM har som alt nevnt mer ball nå, men vi klarer stort sett å være kompakte defensivt, slik at ingen akkurat setter kaffen i vrangstrupen når de har ball på offensiv halvdel. Vi derimot har noe mindre ball, men står for de største mulighetene.

At fotball kan være tøft er slutten av omgangen et bevis på. Vi føler vi kan ta med en fortjent ledelse inn i garderoben, men på siste spark på ballen så setter KFUM inn sin utligning. Så det er 1-1 på resultattavla når dommeren blåser for pause på neste spark på lærkula.

Allikevel, eller kanskje til tross for, så mener jeg at vi kan gå til pause med hevet hode. Vi er kompakte bak, og er tidvis solide lengre frem på banen. Det er ikke noe forløsende offensivt, men bra nok til at vi er med i kampen så langt.  På vår marsj inn mot garderoben, så mener undertegnede at vi er gode nok i 1.omgang slik at vi ikke på noen måte burde henge med hodet (eller bære et mentalt kors). Det eneste likhetstrekket med Jesus sin marsj var at det var en lang ferd mot målet, som i vårt tilfellet var en varm garderobe.

Ny omgang, ny giv!

Hva som ble sagt i pausen vites i skrivende stund ikke, men vi kommer ut med pågangsmot. Fra første spark på ballen så vil vi noe utpå kunstgresset! Åpning her er lik den i 1.omgang. Høyt press, gjenvinning og muligheter. Sjansene er enda større nå enn i 1.omgang. Det er kun i motstanderens 16meter at vi ikke får det helt til. Det skytes, legges inn og heades, men intet lykkes.

Hva vi hadde av nerver (på tribunen i alle fall) er stort sett forsvunnet. For i dag er samtlige Gule bedre og mer samkjørte enn hva vi har sett i treningskampene. Erblin er som alltid sterk i duellene, Kot er kjap på kanten, Ola elegant med sine dragninger på midten, mens Rasmus og Lars vinner det meste av dødballer i egen boks.

Årets lag har ikke en høy snittalder, jeg tror faktisk at vår snittalder er omtrent som når folk fra hjembygda mi (Elverum) får barnebarn. Like over 20 år. Så det er godt å ha kaptein Mounir sin tilstedeværelse i bakre rekker. Vi klarer ofte å holde ball i laget, slik at vi får flyttet opp spillere når vi bryter KFUM.

Gutta med mest rutine!

Allikevel så vet jeg at jeg motsier meg selv nå, men jeg føler vi var farligst når vi slo pasninger i bakrom til Moses. Han ble også nesten vår frelser i dag. For han har to store muligheter som kunne medført at vi hadde vunnet her i dag. Den ene settes utenfor, mens den andre reddes på bra vis av hjemmelagets sisteskanse.

I det siste kvarteret så er det mer jevnt, men ingen av lagene opplever noen oppstandelse. Det er jevnt og traust, og veldig, veldig, kaldt! Folk gjenoppliver «OL-floka» og spiser vafler. Som var varme når man kjøpte de i kiosken, men ble kalde når man kom bort til tribunen.  Vårt beste håp om varme var om vi fikk en ekstra skåring.

Det blir med «OL-floka» og kald vaffel, for dommer Koløy vil også inn i varmen når det har passert 94 spile minutter totalt.

Så vår første obligatoriske kamp for året ender med uavgjort 1-1, i en kamp der vi enten er jevne eller tidvis bedre enn KFUM.

Så bak resultatet så finner vi en klar bedring enn hva vi har sett i mars og april. Det gir grobunn for betinget optimisme, samtidig så må vi gjøre jobben på treningsfeltet selv om det vil bli en tøff og kjip uke med nordavind fra alle kanter!

Vi håper å se flest mulig når vi har hjemmekamp mot Alta (som vant 2-0 mot Follo) på lørdag kl 1600! 

 

De tørre kampfakta:

1-0 Bærum 29.min Jan Aubert

1-1 KFUM  45 min Kristoffer Hagen

Tilskuere:   Ca 300 som alle frøs mer enn en bortkommen dansk skiløper på påskefjellet!

Bytter:    Kot mot Emma ca 77.min

Aubert mot Hasle ca 84 min

Gult kort:  Ali Iqbal i 90.min (håndgemeng)